Hacking av kredittkort er ikke bare et reelt problem - det er også "big business", og en svær svart økonomi har blitt bygget opp rundt virksomheten. Kredittkort som kopieres i Norge, kan fort bli tømt i en minibank i Japan. Det kan gå sekunder fra du har tastet inn kredittkortopplysningene dine i en hacket nettbutikk, til identiteten din er ute for salg på auksjonsnettsted for identitestyver. Heldigvis har vi et godt forbrukerregelverk i Norge som beskytter norske bankkunder fra ansvaret for å sikre egne kredittkort og debetkort, med mindre banken mener du har opptrådt uaktsomt (gjort svindelen mulig ved å ikke være oppmerksom eller overse/ignorere tydelige faretegn). Det er likevel greit å være føre var - identitetstyveri er uansett verst for den som rammes, uavhengig av hvem som ender opp med regningen. Her er 9 tips til deg som frykter kredittkortet ditt er hacket:

Tips #1: Sjekk kvitteringene dine

Se på kvitteringene dine og tenk etter om du har benyttet butikkene som er blitt offer for datakriminaliteten i tidsperioden de mener at angriperene har greid å få ut kredittkortopplysninger fra. Er det en nettbutikk, vær også oppmerksom på at angriperne meget mulig kan ha fått tak i passord, brukernavn, epost, navn og andre opplysninger som gjør at de kan identifisere deg og finne andre brukerkontoer hvor du bruker samme passord. Et godt råd er å ikke ha samme passord flere steder, men de fleste har det likevel - og er et nettsted du har brukerkonto hos hacket, bør du endre alle passord på brukerkontoer som har det samme. Dette beskytter deg ikke mot kredittkortsvindel, men det gjør det vanskeligere for angriperne å ramme deg ytterligere med for eksempel identitetstyveri.

#2: Sperr alle kort der du tror kortdetaljene kan være stjålet eller hacket

Om kredittkortet eller debetkortet (populært kalt bankkort) du brukte til å betale med på en nettbutikk eller i en vanlig butikk som senere har vist seg å være offer for datainnbrudd fortsatt er i bruk, bør du vurdere å sperre det aktuelle kortet og minimum holde et ekstra nøye med kontoutskriftene fra kortbruken. Mest sannsynlig er banken også klar over hendelsen, og har iverksatt egne overvåkningssystemer og interne prosesser for å holde kontoen din under oppsikt. De greier dog ikke å få med seg alt. Forutsetningen for at alarmene deres skal gå av, er at overføringene er uvanlig, eller at det skjer flere lignende overføringer på kontoer som også er under oppsikt. Om angriperne bruker norske minibanker eller butikker og gjør det i liten skala, og i tillegg sprer bruken til flere ulike (gjerne mindre) banker, er sjansene større for at de kan slippe unna og du sitte igjen med arbeidet det er å rydde opp.

#3: Kjenn rettighetene dine og iverksette tiltak raskt

Driver du eget foretak har du ikke samme beskyttelse som privatpersoner. Undersøk mulighetene for å tegne en forsikring som beskytter deg mot datainnbrudd i nettbanken, og pass på å oppfylle forsiktighetsreglene som forsikringsselskapet krever du følger. Om du ikke har en forsikring, bør du vurdere om du heller skal bruke ditt private kredittkort når du er på reise og annet, og heller skrive reiseregning i etterkant for å falle inn under samme regelverk som for privatpersoner og forbrukere.

#5: Se etter uvanlige eller merkelige ting på kontoutskriften

Ser du noe merkelig på kontoutskriften, kontant banken umiddelbart. Jo lengre du venter, jo større er sjansen for at svindlerene får svindlet andre og du risikerer at ytterligere blir tappet fra kontoen din. Varsler du ikke om mistankene dine, kan du også risikere å få redusert erstatningen fra banken om de mener du har opptrådt uaktsomt.

#6: Begrens ytterligere konsekvenser med egensperring av kreditt

Om kredittkortet ditt er i bruk, er det også godt mulig at svindlerene har nok personopplysninger om deg til å bestille nye kort og ta opp lån og kreditter. Det kan derfor være svært lurt å sperre for kredittsjekker slik at alle søknader om nye kredittkort, mobilabonnement, forbrukslån og annet blir automatisk avvist. Du må kontakte hvert av kredittopplysningsbyråene separat. Se Datatilsynets egen oppskrift for hvordan du oppretter egen kredittsperre

#7: Kontakt selskaper som har utført uventede kredittsjekker på deg med en gang

Har du ikke rukket å opprette en kredittsperre før du oppdager at det er foretatt ukjente kredittsjekker av deg, bør du umiddelbart kontakte selskapet som har gjort kredittsjekken og undersøke i hvilken forbindelse den er gjort. Om det er noen som misbruker identiten din, er det kritisk viktig å få stoppet svindleren i en tidlig fase. Jo lengre du venter, jo mer skade kan svindlerene gjøre og jo dyrere er det for deg å rydde opp. Ofte trenger ofre for identitetstyveri juridisk bistand for å rydde opp.

#8: Ikke oppgi personlig informasjon per epost

Det er viktig å aldri oppgi personlig informasjon per epost. Ingen seriøse norske aktører vil be deg om å oppgi ting som kredittkortinformasjon, eller private opplysninger per epost. Vær oppmerksom på at det ikke er uvanlig å foreta bestillinger til hoteller og reisebyråer per epost. Dette er dog ikke anbefalt, ettersom det er ukryptert og ikke sikret. Selv om epostkontoene ikke blir hacket, kan en angriper med sofistikerte metoder "avlytte" kommunikasjonen mellom deg og hotellet, og gjennomføre automatiske søke i informasjonen de samler inn etter betalingsopplysninger. Spander heller på deg noen ringeminutter til utlandet for å gjennomføre bestillingen per telefon.

#9: Identitetstyveriforsikring kan være lurt - da står du ikke alene

Vurder en identitetstyveriforsikring. Det er flere kredittkort som tilbyr identitetstyveriforsikring gratis som en del av pakken, deriblant Bank Norwegian Visa og re:member MasterCard. Med en identitetsyveriforsikring vil du være forsikret mot de juridiske kostnadene det er med å rydde opp etter at en identitetstyv har herjet med livet ditt. Ofte krever det svært mye penger for å nedkjempe krav fra svindlede kreditorer, samt sørge for å tette hullene som måtte være for å hindre at identitetstyven raskt kan ta tilbake kontrollen over livet ditt igjen.